Med god balanse og en hverdag i eget tempo klarer jeg faktisk lure meg selv til tider at jeg er friskere enn jeg er.
Noen perioder er jo også bedre enn andre – jeg er jo praktisk talt superwoman!- og det har jo til tider slått ut i dårlig planlegging. Moro, men dårlig, planlegging.
Akkurat nå er jeg i en periode som er blitt fylt til randen av slik planleggingsmorro.
Påska ble fylt opp av togreiser, geocaching, inferno og generelle sosiale greier.
Selv om jeg prøvde være flink å hvile og ikke overdrive blir det likevel mer aktivitet, mer støy, mer folk og generelt bare mer enn vanlig.
Resultatet?
En kropp som tror den har sprunget maraton i motbakke og noe som minner fryktelig om halsbetennelse, men som jeg håper «bare» er en flare….
For jeg har nemlig ikke tid til dette!
Dere skjønner…
I denne «superwomanrusen» ble det jo såklart planlagt flere ting.
Fortløpende.
Noen av de er jo ikke direkte styrt av meg, men familieevents som ikke kan flyttes på.
Men i tillegg har jeg jo meldt meg på flere festligheter helt selv. Fordi det hørtes jo så gøy ut….
Men med en form som beskrevet, og en «frihelg» på den neste måneden ifølge kalenderen begynner jeg å lure…
Spesielt når man i tillegg får uventet tidlig time til MR (burde jo juble for det, siden jeg «bare» har venta 7-8 år på at noen skulle ta skuldra mi på alvor) og at man da bare får 2 og 1 hviledag mellom aktiviteter.
Om du ikke er kroniker selv (med utmattelse som en del av tilstanden) leser dette, tenker du kanskje at 1 eller 2 hviledager mellom aktiviteter høres ut som luksus?
I såfall avslutter jeg med dette bildet og ber deg tenke nøye over hva det sier
Bilder lånt fra FibroTV.com
CilieSynsing 